Gen-studier avdekker vesentlige forskjeller mellom de inflammatoriske tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
Professor og gastroenterolog Tom Hemming Karlsen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo er delt sisteforfatter av den nylig publiserte studien på genetikk ved inflammatorisk tarmsykdom.
Våre studier tilsier at ulcerøs kolitt i større grad er en infeksjonssykdom, mens Crohns sykdom har større grad av immundefekt. Enkelt sagt er ulcerøs colitt mer drevet utenfra enn Crohns, selv om begge samspiller med miljø og særlig tarmflora og ernæringselementer, sier Karlsen til Dagens Medisin.
Har vært undervurdert
Studien viser i tillegg at HLA-genene ser ut til å være blant de aller viktigste ved inflammatorisk tarmsykdom, og særlig for ulcerøs kolitt. Det er disse genene som styrer hva immunsystemet reagerer på når det aktiveres. Funnene tyder på at spesifisiteten av immunresponsen ved inflammatorisk tarmsykdom er av større betydning enn man tidligere har trodd.
Vi har tidligere tenkt at det handler mer om generell aktivering av betennelse i tarmen, og at påvirkningen på immunsystemet er diffus, bemerker Karlsen.
Han har vært med på styringen av forskningsarbeidet siden det startet for nøyaktig ti år siden, og han mener det er mange genetiske detaljer som gjør studien spennende.
Det gen-området som funnet er gjort i, er aktuelt for ikke bare ulcerøs kolitt og Crohns, men viktig ved nesten alle infeksjons- og immunmedierte sykdommer. Det er et vanskelig gen-område å jobbe i, hvor 250 gener ligger tett klumpet sammen. Cirka en tredel av dem har en immunologisk funksjon. I studien viser vi at HLA-genene er viktigst. Det er nettopp disse genene som styrer hva immunsystemet reagerer på. Vi ser at vi har undervurdert grovt den genetiske betydningen av HLA ved inflammatorisk tarmsykdom. Kanskje er genene ti ganger viktigere ved Crohns enn vi har antatt, og tre ganger viktigere ved ulcerøs kolitt, sier Karlsen.
Peker på miljøfaktorer
Han mener at det spesielt interessante med HLA-sammenhengene er at de kan hjelpe med å identifisere spesifikke miljøfaktorer. Forskerne fant strukturelle fellesnevnere for proteiner som kodes av tilsynelatende ulike HLA varianter. Dette kan tyde på at immunapparatet reagerer på helt konkrete miljøfaktorer.
For eksempel ved cøliaki er aktiviteten av HLA-genene direkte koblet til reaktiviteten mot gluten, mens det nå gjenstår å finne hva som er tilsvarende faktorer ved inflammatorisk tarmsykdom.
Studien støtter også gruppens foregående studier, som viser at bare 10–30 prosent av sårbarheten for å utvikle sykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns, kan forklares med genetikk, og setter på den måten identifikasjon av miljøfaktorer i høysetet for videre forskning.
Ironisk nok er et av hovedfunnene ved genetikkstudiene som har vært gjennomført de siste ti årene, at genetikken er mindre viktig enn miljøet, sier forskeren, som er leder for det norske forskningssenteret for gallegangsbetennelse ved Oslo universitetssykehus, NoPSC.
Les mer her: Nature Genetics, forhåndspublisert på nett 5. januar 2015, doi: 10.1038/ng.3176
Forskning, Dagens Medisin 01/2015
Lisbeth Nilsen
lisbeth.nilsen@dagensmedisin.no
